Top of Norway - Norges tak - Jotunheimen - Galdhøpiggen,
30-08-2003 tok vi en tur vi..

Fredag ettermiddag bar det avgårde fra Asker/Drammen i retning Hønefoss og E16 til Fagernes. Videre over riksvei 51 Valdresflya fikk vi gjensyn med tidligere ekspederete Besseggen. Ned igjen gjennom Lom (dvs vi kunne også ha kjørt E6 fra Oslo over Otta) og såvidt ned Bøverdalen. En avstikker av en vei dro oss ganske langt innover til helgens base-camp Spiterstulen. Ankomst kl 2330 var nok i seneste laget, men betjeningen tok det med et friskt smil. Honnør for den sporty innstillingen !

Å ta Galdhøpiggen hadde ikke stått på programmet dette året, men vi står ikke av veien for å lytte til kjentfolk. Fra Spiterstulen skulle det ikke være behov for spesielle guider, og ikke være lenger enn at det lar seg gjøre i løpet av en dagstur. Men ganske tøff stigning dog. Altså innenfor sånne prosjekter som vi vurderer. Og hakket gjevere enn Snøhetta som vi sikkert kan ta en annen gang.

Oppsummert skal det nok tilståes at dette ble nok i det tøffere laget for sånne med min form og beinstyrke. Angitt til var 4 timer opp og 2 timer ned. Slike angivelser pleier jeg å klare godt inklusive pausene. Denne gangen klokket vi oss inn på 4,5 timer opp og 3 timer ned i tillegg til den timen vi tok på toppen. Og da hadde leggmusklene protestert ganske så vilt de siste 150 høydemeterne før vi nådde toppen. Heldigvis var det et helt nytt sett med muskler som kom til anvendelse på nedturen, så kroppen overlevde. Ganske sjokkert riktignok.

Ja, det er altså en stigning fra 1106 moh på Spiterstulen til den offisielle høyden på 2469 moh. Og ned igjen. Det var endel folk og godt opptråkkede og T-merkede stier, så det var nok ingen riski business. Endel av stiene gikk langsmed skarpe egger og i de høyere lag var snøen lagt seg litt i løpet av natten - i tillegg til enkelte fonner som vel er helårs. Et alternativ er altså å ta utgangspunkt i Juvasshytta på 1850 moh, men da går sporet tildels over Styggebreen, og guide er vel påkrevet der.

Klikk på kartet til høyre for større og tydeligere bilde. For de øvrige bildene har jeg utelatt denne funksjonen.

1. Spiterstulen en tidlig lørdags morgen er full av aktivitet. Noen kaller turen til Galdhøpiggen reneste Karl Johan, men så ille var det ikke. Men mange har andre vandremål. Herfra er hele Jotunheimen for føttene med anledning til vandring opp til og på breene og ikke minst Glittertind. Herfra går turen også over til Gjende.

Mange velger dessuten å forlate Spiterstulen når de tar Galdhøpiggen og går videre mot Juvasshytta i steddet. Eller rett til Juvass for den sakens skyld.

Her er klokken like før frokost, dvs sånn 0800 mens jeg venter på at Kjell og Ingvild skal gjøre seg klare med morgenstellet.

2. Siden vi kom så inderlig sent fikk vi prøvet ut Turistforeningens motto - det finnes alltid en soveplass til alle - selv om det ikke er flere senger igjen. I vårt tilfelle betydde det at det var 2 ledige madrasser i en sovesal av et møterom (Spiterstulen er leirskole utenom tursesongen). Så dem lot jeg Kjell og Ingvild ta mens jeg tok sjansen på hva som enn måtte by seg.

Bortsett fra skiltet til alle Jotunheimens turmål og reinsdyrfiguren er dette altså bilde av huset der de 2 ledige madrassene lå, i huset til høyre alstå. 2 ledige madrasser kant-i-kant med sånn 20 øvrige ikke lenger ledige madrasser.

3.Jeg fristet lykken, og ble forlagt i en trappegang ned til badstu og badebassenget. Sammen med et pingpongbord. Som hverken snorket eller prompet. Luksus egentlig. Og fulle toalett fasiliteter inntil. Mer enn de andre hadde faktisk... Det er sånn det er å overnatte på turistheim.

4.Fint vær for alle pengene. Her er vi kommet sånn ca halvveis opp fra Memurubu i den første stigningen. Bildet er tatt innover Gjendevatn dit vi kom fra, Gjendesheim altså.

5. Det er ganske tøff stigning opp fra Memurubu og behovet for å dokumentere er påtrengende. Dvs hvor tøffe vi har vært. Og det bare etter 20 minutters gange.. (ha ha..) Her er i alle fall oversikt over det som er tilbakelagt så langt sammen med enda etpar av dem vi passerte.

6. Vi går enda en halvtime før vi innser at det fortsatt er mesteparten av turen igjen og begynner å rette kameraet forover. Og oppover. Dette er Besshøe, men dit skal heldigvis ikke vi. Vi dreier av mot høyre og et noe slakere terreng opp mot Bjørnbøltjønne. (Antagelig en helt uinteressant plass, navnet visste jeg ikke om før jeg leste om det i DNTs turbeskrivelse.)

8. K jellstiller til fotosession idet vi kan ane turen videre. Derborte ser vi knausen som er selve Besseggen!!! Men først skal vi videre, både litt opp og litt ned langsmed fjellsiden. Lett og ledig..

10. Kanskje er han en linselus - men et grepa godt bilde er det blitt. Oversikt innover Gjendevann og sørvestover mot Gjendebu. Fantastisk skue !

11. Kjell er enig i påstanden og viser med dette at det er den storslagne naturen som var det avgjørende motivet. Men han glir jo godt inn han også da !

12. Etter ca 3 timers gange er vi kommet til bunnen av selve Besseggen. Imponerende, er det ikke ? (Eggen altså..)

Vel - det er ikke såå ille i virkeligheten. Her er ikke noen egentlig smale partier, så foten står alltid trygt i bakken. Det er jo ikke heeelt nødvendig å klatre sidelengs ut mot kanten...

Men jo, den kan være ganske bratt i fartsretningen enkelte steder. Så da går det nok mer på alle fire, og med knærne i tillegg, enn en vanlig promenade tilsier.

14. H er viser Kjell veien videre - over hele denne ryggen må vi - for det er det som er veien hjem !!! Sikkert ikke lett å se av dette bildet, men der er folk å se langsmed stien oppover eggen. På toppen er det vel også mulig å skimte en gjeng. Og sånn var det egentlig hele veien - ingen trengsel, men de var der bare du kikket litt fremover eller bakover...

16. Her står Kjell også. Det er vel fra nå at Kjells kondis fra mangfoldige år tilbake Kjell skal vise sin nytte i forhold kjekkaspraten til Torstein. (Selv om Kjell ser nokså liten ut her da...)

17. Ikke så lett å ta bilde av Besseggen nedover, dette er nesten det nærmeste vi kommer - bare en kant så og si. Dette er i alle fall tilbake der vi har gått - tilbake mot Memurubu og inn Gjendevann mot Gjendebu.

20. F ra samme plass ser vi også noe mer sydover og riksveien mot Fagernes. Kanskje er det litt sår i den ville og urørte naturen. Men pokker så greit når vi omsider kommer oss tilbake til bilen og vil hjem i en fei...

 21. Etter litt gange i slak nedtur ser vi endelig tilbake til Gjendesheim dernede..

Nå er det bare halvannen time igjen dit ned. Men det visste ikke vi da...

 22. Engang var jeg i Cortina i Italias Dolomittene og lot meg fascinere av de skarpe fjellformasjonene der. Og jammen har vi ikke de her i gamlelandet også.. Utfor kanten her er det i alle fall akkurat slike skarpe knauser. Og på knausen rett forut har jammen meg en gjeng piker tatt seg en liten rast.. Misunnelsesverdig utsikt sikkert..

23. Sannheten er at nå går det fort unna. Her er retroview tilbake til toppen av Besseggen - der oppe vi var for en halv time siden..

25. Nå nærmer vi oss slutten på turen. Rett dernede, så er vi ferdige. På flere måter altså ! Beina er ganske møre blitt, og jeg henger etter. Men Kjell stopper for å bli tatt bilde av dah.. For de bildene som ikke er tatt til nå, de blir neppe tatt.. Knipse løs !

26. S ånn så det altså ut hernestenheltnedenfra - langs hele den kanten har vi gått - og mere til !!

28. For sikkerhets skyld dokumenterer Kjell at også jeg kom meg helskinnet gjennom denne turen. (Jaja - det gikk jo egetlig lettere denne gangen enn da jeg gikk samme turen i fjor da. Men nå er jeg også nesten 10 kg lettere.)

Og takk for det !